Nyhetsbildet fra januar til juli var stort sett preget av revolusjoner i Midtøsten, diktatorer etter diktatorer måtte trekke seg etter motstand fra folket, En glød ble tent i mennesker i Midtøsten og de gav seg ikke før regimet mistet kontroll. Osama Bin Laden ble tatt og drept, sunamien som herjed i Japan, nedgangen på børsen. At FN 
gikk inn i Libya var noe som verken Kristin Hallvorsen eller Jens Stoltenberg 
kunne stritte imot for, norske soldater ble sendt ned med F-16 fly. Noen lange refeleksjoner om dette har jeg ikke plass til, men jeg må allikevel spørre meg om hvordan man kan bombe Libya når man ikke vil være med på å ta knekken på verken Iran, Irak, eller Nord-Korea? Greit sistnevnde har atomvåpen og det er ikke bare bare og bombe dem. Men jeg må allikevel stille spørsmål ved en del av de besluttningene som har blitt gjort i FN de siste årene. Det blir nå spennende og se hva den Egyptiske våren og alle demonstrasjonene fører til, vil kristne få det bedre? I Irak har de ofte fått det verre etter krigen som skulle frigjøre det irakiske folk fra Saddam Hussein.
Fra utenriks og til innenriks, og i et år som dette er det ikke så mange ord som kan erstatte de følelsene og den sorgen vi sitter igjen medetter 22 juli. Norge var igjennom den største tragedien som har hendt Norge siden krigens dager fra 40 til 45. Mange har prøvd og sette ord på sine følelser i blogger dette året. I denne omgangen så ønsker jeg ikke å si så veldig mye om dette. Har selv en bekjent som ikke kom hjem fra Utøya. Mine første følelser som gikk igjennom hode mitt når nyheten møtte meg igjennom VG-nett var at jeg ble fly forbanna! Men etter som ting ble under kontroll og vi fikk vite at det var Anders Bering Breivik som stod bak så måtte jeg bare sammetykke med hu som ble intervjuet av en britisk TV-kanal timer etter at hun var kommet i trygghet «om en person kan vise så mye hat, hvor mye kjærlighet kan ikke da vi vise sammen!» Jeg husker jeg satt i Gjøvik kirke 23. juli og det kom inn gråtene og skrikene ungdommer som kom rett fra Utøya og kasta seg i armene på sine besteforeldre, det var på en måte grusomt, på den andre siden var det godt og sitte der og merke at folk i fred og ro kunne få lov til å utrykke sin smerte på den måten. Jeg husker hvordan det var å gå i rosetog 24 juli, hele Gjøvik gikk mann av huse for å vise sin avsky mot handlingene til Breivik. Jeg klarer ikke å hate ham, men jeg hater det han har gjort! Jeg har intet behov for å se ham eller møte ham! Han har drept en bekjent av meg! Jeg er ingen sosialdemokrat, men at noen kan krenker det mest grunnleggende av menneskerettigheter på den groveste måten slik som ABB, gjør meg provosert og lei meg, den dagen var vi alle sosialdemokrater! Men med tiden så har det også provosert meg at en del AP politikere har brukt 22 juli som en påskudd til valgkampen! Det gjorde meg kvalm og dårlig!
Mitt opp i all elendigheten, terror, nedgangstider, sunami, jordskjelv, så må vi ikke glemme at vi nordmenn gjenerelt var de som led mest i året som gikk, fordi vi hadde jo ikke Tine smør til jul! 
Media har hausa dette opp til det groveste! Var ikke det jeg hadde tenkt å fylle dette innlegget her, men jeg er så flau over å være norsk at jeg måtte ta det med. De vi ikke må glemme det er de som fortsatt lider av sult blant annet på Afrikas Horn. De må vi huske både ta med i våres bønner og våres økonomiske overflod!
Fra sult, terror og elendighet så må jeg skifte litt tema om jeg skal rekke å komme igjennom hele 2011. Jeg er veldig opptatt av sport (uten sammenheng eller sammenligning med det jeg har skrevet til nå dette er et helt nytt avsnitt). Det var ikke bare på den politiske fronten at det var motgang. Mitt kjære Vålerenga
gjorde også en nitrist forestilling i 2011! Dette var året hvor vi skulle fortsette den fantastiske 2010 sesongen hvor vi skåra definitivt flest mål og havnet på en finfin 2. plass. Første medalje siden 2006 hvor vi tok bronse (gull 05, sølv 04). Men sånn gikk det ikke! Vi fikk ikke til spillet vårt og det gjorde vondt å se gutta spille! Bedre ble det ikke av at vi leide ut til Tromsø han som skulle vise seg og bli årets toppskårer «Mos». Og at vinterpausen var preget av en mengde skader igjennom hele oppkjøringen. Når sesongstarten kom så var halvet laget ikke i form. Men det har skjedd fantastiske bra ting på fotballbanen i år også, men da må vi til fotball-øya England. Der har mitt hjertebankene Tottenham 
gjort sakene sine VELDIG bra sålangt! Vi har en mittbane som mange misunder oss! Bale, Parker, Modric og Lennon! Vi ligger på tredje plass og er for første gang i PL sin historie best i London til jul! 
Dette blir en fyrverkeri av et 2012! Gleder meg allerede!
Det norsk landslaget gjorte nesten rent bord i alt som het bortoverski under VM på hjemmebane i Oslo! Det jeg husker aller best må vel være Therese Johaug 
sin utklassing av de andre utøverene på 3 mila og Petter Northug 
sin avsluttning på stafetten hvor han gikk sidlengs over målstreken. Det ble rett og slett en folkefest uten sidestykke!
